Kjernekraft på månen

Angela Merkel åpner opp for diskusjon om at landets kjernekraftverk likevel ikke skal stenges. Frankrike baserer store deler av sin energiforsyning på kjernekraft. Svenskene har ikke fått stengt sine kjernekraftverk slik de har vedtatt, mens Finland skal bygge nye kjernekraftverk.

Dette er ett bilde på energisituasjonen i Europa. På leverandørsiden er det usikkerhet mht stabiliteten i energiforsyning fra Russland, mens Norge er en trofast leverandør.

Klimaendringer gjør at debatten om energiforsyning og forbruk interessant. Regjeringens store visjon er utslippsfritt gasskraftverk på Mongstad. Målet i seg selv er bra, men ambisjonen er puslete. Hvor er satsingen på alternative energikilder? Fortsatt er det vel noen som husker hvor lett regjeringen forkastet forslaget om «grønne sertifikater»? Miljøvernministeren har for lengst mistet troverdighet på dette området, så andre må drive politikken videre.

Hva skal det satses på? ENØK er viktig, men løser ikke dette alene – så hvor skal vi få energien fra?

Advertisements

8 responses to “Kjernekraft på månen

  1. Norge burde gjøre som Dubai. Satse store deler av nåværende oljeinntekter på fremtidig velstand. Jeg tror ikke vi skal bygge ut Norge til et nytt ferieparadis (selv om drivhuseffekten ser ut til å aktuallisere det om et par tiår), men vi kan utvikle ny teknologi. Hva hvis Norge blar opp noen ti-talls milliarder, og finansierer CERNs utvikling av fusjonsenergi?

    Hva om NTNU og UiO etablerer campuser i India og Kina, og sørgere for gode utvekslingsordninger mellom Norske og utenlandske campuser, rause stipendier, og en satsning på teknologiutvikling der hvor vi statistisk sett burde finne 2/5-deler av verdens skarpeste hjerner?

    Hva om vi bruker norsk boreteknologi, og samarbeider med islendingene om utvikling av termalkraftverk i Rift-valley, fra Etiophia i nord til Zimbabwe i sør?

    Og hvorfor kan vi ikke gi større skattefradrag til bedrifter som forsøker å utvikle alternative energikilder, slik som Fred. Olsen technology, som har forsøkt å utvikle en ny type bølgekraftverk?

    Mulighetene er mange, vi har pengene, og vi trenger ikke sprøyte det inn i norsk økonomi, her har vi sjansen til å drive u-hjelp og selvhjelp samtidig.

  2. Har ikke så mye å tilføye utover det whistoslo har skrevet, men satsing på utdanning og forskning er vel allerede etablert Høyre-politikk.

    CO2-rensing er noe vi også burde satse(forske) på, og det eneste som kan redusere utslippene fra de stadig flere kullkraftverkene.
    Med stadig større fokus på klimaendringer er ikke dette nødvendigvis et stort tapsprosjekt.

    Uansett er, som whistoslo sier, innvandring av godt utdannede mennesker et must. Dette har vi ikke de menneskelige ressursene til alene.

  3. Thoriumkraft bedre enn CO2-rensing

    Her er jeg i prinsippet enig med whistoslo .
    Problemet er at de vitenskaplige problemene knyttet til Fusjonsenergi er nok mye vanskligere å løse enn med Thorimkraft

    En ny type atomkraftverk som bruker thorium som brensel i stedet for uran, ble utviklet av nobelprisvinner Carlo Rubbia ved Cern mot slutten av 1990-tallet. Sikkerheten skal være tilnærmet 100 %, i tillegg er avfallsproblemet betydelig redusert. I flere år har prosjektet stoppet opp fordi ingen vil finansiere en prøvereaktor, men i forrige Teknisk Ukeblad tok seniorfysiker Egil Lillestøl ved Cern til orde for at Norge bør finansiere de 550 millioner euroene byggingen vil koste. Norge sitter på verdens fjerde største reserver av thorium.

  4. Topp kompetanse

    Topp kompetanse fra Russland ,Kina og India bør bære mulig å tiltrekke til et virkelg ambisiøst fremtidsrettet forskning og utviklingsprogram for Thorium-kraft.

    Hør og se om Thorium-kraft.

    http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/0.html?p_saksunivers_id=5159

    Hvis ikke medlemslandene renser CO2 frivillig, vil EU vurdere å innføre rettslig bindende pålegg. Bellona jubler over forslaget.

    http://www.tu.no/energi/article67297.ece

  5. Det patetiske månelandingsprogrammet til Stoltenberg på Mongstad var til å gråte av

  6. Thorium Power, Ltd.

    Hvorfor ikke en offensiv satsning for de neste 50 år.

    http://www.thoriumpower.com/phoenix.zhtml?c=121550&p=irol-irhome

    Hvorfor en passiv finansinvestering i oljefondet.Det må da finnes finansekspertise og teknologer i Norge som kan evaluere dette selskapet.

    Thorium to give India an edge’

    http://finance.yahoo.com/q?s=THPW.OB

    How big do you estimate the Indian market to be?
    Indian efforts in the nuclear power sector could lead to the award of contracts worth at least $100 billion. As I said, India has the potential to build at least 60 reactors of 1,000 megawatts each. At an estimated $2 billion per reactor, the potential for business crosses $100 billion.
    Over and above this, there are business opportunities arising out of fuel supply and servicing contracts. Consider that 60% of business generated by new plants involves construction and equipment contracts and the balance to fuel processing technologies and safety services.

  7. Nordic energy market (Warning: some politics included)

    De tekniske problemene som Bøhmer i Belona antyder er et uoverstiglig problem for Thorium-reaktorer er løst.

    BDW, those vitamin pills to be taken by a LFR for the prevention of corrosion; are they expensive?

    Svar
    The «vitamin pills» are small tablets of metallic beryllium used for chemistry control…no, they are very cheap.

  8. Jens Stoltenbergs månelanding

    Av Leif Rognan: Den rødgrønne regjeringen kunne, ifølge Kristin Halvorsen, ha sprukket på Mongstadsaken. SVs nærmest kompromissløse holdning til krav om CO2-rensing fra dag én ble på rekordtid endret til Aps mer pragmatiske standpunkt. SVs nye trosbekjennelse ble som kjent å tillate sterk økning av CO2-utslippene i flere år før en tilfredsstillende renseteknologi er på plass.

    Det mest bemerkelsesverdige ved Mongstadsaken er imidlertid ikke det politiske kompromisset, men Jens Stoltenberg personlige garanti for at en tilfredsstillende renseteknologi vil bli funnet underveis. Med en mine som kunne minne om fordums, litt kjepphøye, statsledere i søreuropa proklamerte han at norsk renseteknologi (representert ved fagmiljøene i trekløveret Aker, Hydro og Statoil) vil redde verden fra den varslede klimakatastrofen.

    I et anfall av beskjedenhet fortalte Jens og de rødgrønne oss at den ”nye resenseteknologien” kan sammenlignes med USAs månelanding. Begeistringen kom også frem i statsministerens nyttårstale; – å utvikle den fremtidige løsningen på CO2-rensing har en vanskelighetsgrad lik en månelanding, og vil bli Norges viktigste gave til menneskeheten noensinne.

    Vel, vel kan man si. Det er seriøst og godt ment så hvorfor harselere? Jo, årsaken er at Norge ikke er det eneste landet som arbeider med renseteknologi for CO2-gass. Det pågår utviklingsprosjekter mange steder i verden. Både EU og USA har industrielle miljøer som er godt i gang med å finne teknologiske OG økonomisk tilfredsstillende løsninger. De rødgrønnes klokkertro på at det er i Norge ”the leading edge” befinner seg, kan fort bli gjort til skamme. Sannsynligheten for at noen andre kommer før oss er faktisk ganske stor.

    Det norske selskapet Sargas hevder at de har en renseteknologi for CO2 som gir 95% utbytte til under kr100/tonn i rensekostnader. Teknologien egner seg primært for kullkraftverk, men er også appliserbar på gasskraftverk. Det er mer enn hyggelig at det er et norsk selskap som nå varsler at de har en løsning på gang, men poenget er at de rødgrønnes garanti om at det er VI som kommer med fremtidens løsning hviler på et vaklende grunnlag. Sargas skal nå teste ut løsning i stor skala, og som kjent er ”the proof of the pudding in the eating”. Vi ønsker lykke til.

    Også på dette området gjør for øvrig norsk presse ingen research for å sette seg bedre inn i hva som skjer på området. Dette til tross for at rensespørsmålet kan være av avgjørende betydning for vår fremtid.

    Hvordan vi skal håndtere ”nasjonens skam” hvis noen andre slår oss ? Den Soria Moria-inspirerte målsettingen om ta ”ta en månelanding” kan komme til å krasje underveis. Man må nesten være politiker for å gå så langt ut på kanten av stupet som Stoltenberg og de rødgrønne gjør. Vi ønsker alle at han får rett, men innslaget av selvskryt minner vel mye om Askeladdens friske uttalelser.

    For de som ønsker å glede seg over en teknologisk triumf på området (norsk sådan) kan klikke seg inn på:
    http://e24.no/makro-og-politikk/article1618464.ece
    . Men ikke alle er like optimistiske:
    http://e24.no/makro-og-politikk/article1618465.ece
    . La oss bare ikke glemme at det finnes mange dyktige miljøer i verden. Kanskje det blir et indisk selskap som blir vinneren? Det er som kjent lang vei til månen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s