Behovsprøving av velferdsordninger

Debatt rundt ulike velferdsordninger er noen ganger litt rar. Det virker som det viktigste er å pøse masse penger inn i både gamle og nye ordninger. De som tar til orde for å behovsprøve dette, blir raskt gjenstand for fargerik omtale: kynisk, kald, slem og ond.

Er det mulig å prøve seg på en prinsippiell debatt om dette?

Grunnleggende i samfunnet vårt er vel troen på at hver og en ønsker å klare å forsørge seg selv og familien. De fleste klarer det jo. Noen sliter av ulike grunner, og trenger hjelp. Enkeltmenneskets rett til å være selvstendig ledsages vel av et sosialt medansvar for andre? I dag er rundt 800.000 nordmenn på ulike stønadsordninger. Det er mye og det koster samfunnet dyrt. Dersom alle skal ha krav på samme ytelse sier det seg selv at ytelsen blir liten per person. Ofte er behovene forskjellig og dermed er det ikke nødvendig å gi samme ytelse. Noen klarer seg med litt mindre støtte, mens andre trenger mer.

Selvsagt får ikke alle 800.000 nordmenn den samme ytelsen, men la nå tallet forsøke å illustrere poenget; og ikke minst tanken om økt behovsprøving. Jeg tror det er lett å si seg enig i at de som trenger mest hjelp skal få det. Likefullt virker det som om det er vanskelig å åpne opp for mer bruk av «skreddersøm».

Hva mener du? Er det greit å mene at det i større grad bør åpnes opp for behovsprøving av velferdsordninger?

Advertisements

5 responses to “Behovsprøving av velferdsordninger

  1. Nils Henriksen

    Hmmmm….Her er det noe som skurrer.

    Du/dere skriver: «Selvsagt får ikke alle 800.000 nordmenn den samme ytelsen……
    Hva mener du? Er det greit å mene at det i større grad bør åpnes opp for behovsprøving av velferdsordninger?…..»

    Jeg trodde virkelig vi allerede har behovsprøving av velferdsordninger. Dere skriver jo også selv at ikke alle 800.000 nordmenn får den samme ytelsen….Så da finnes det altså en behovsprøving?

  2. Programsekretariatet

    nils henriksen: Hovedspørsmålet er om det er greit å åpne opp for mer behovsprøving av velferdsordninger – eller om de i størst grad skal være universelle.

    Henvisningen til 800.000 nordmenn (som står utenfor arbeidslivet) på ulike ytelser er ment å illustrere at problemstilingen berører mange.

    I denne omgangen, lurer jeg på hva du mener rent prinsipielt.

  3. Nils Henriksen

    Svaret mitt er – ja, vi bør åpne opp for mer behovsprøving av velferdsordninger.

  4. Programsekretariatet

    nils henriksen: OK – notert 🙂

  5. Jeg er ikke direkte enig i at vi ikke har behovsprøving innen trygde- og velferdsordningene i dag. I folketrygden gis det ytelser ut fra opptjente rettigheter. Det gis ytelser ut fra hva slags behov/plage brukeren har, for eksempel varieres det mellom bruk av midlertidig uførestønad og ordinær uførepensjon. Det gis også en behovsprøvet vurdering av ytelsesnivået innen for sosialhjelpen. Trygdesystemet forener sånn sett universelle rettigheter med behovsprøving. De eneste ytelsene som i dag ikke er behovsprøvet er barnetrygd og kontantstøtte (vel, kanskje noen fler?).

    Så premisset i spørsmålet er ikke riktig, ei heller som utgangspunkt for en prinsipiell diskusjon. Spørsmålet burde heller vært «på hvilken måte kan velferdsordningene tilpasses den enkeltes behov? Sånn sett kan man kanskje snakke om en «behovsprøving,» men da med et ganske annet meningsinnhold enn den tradisjonelle oppfatningen: Den underliggende betydningen skal være «tilpasset.» En velferdsløsning skal være tilpasset hver enkelt som har behov for det.

    Det er nemlig der problemet med universialismen og ikke minst, den måten dette er håndtert innen velferdssystemene: Det er for dårlig kartlegging og tilrettelegging v velferdstiltakene og ytelsene, slik at den som henvender seg til NAV ikke får dekket sine behov. Den snevre behovsprøvingen som foregår er ut fra økonomiske premisser: Har en egen bolig – ingen sosialhjelp. Det som burde være det avgjørende er å finne ut om veien inn og ut, ev. videre, av den situasjonen en er oppe i: Hvorfor trenger denne personen sosialhjelp og hva kan vi gjøre for at denne personen ikke skal være avhengig av sosialhjelp over lang tid?

    Det at det er mer enn 800 000 mennesker i utenforskapet er hverken et bevis for eller mot manglende behovsprøvring. De aller fleste av disse er behovsprøvet, men ut fra hvilke premisser? Det prinsipielle i saken bør ligge på brukersiden: Hva kan gjøres for å hjelpe den som trenger hjelp, på en slik måte at en ikke vil trenge samme hjelp for evig tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s