Mange er opptatt av datalagringsdirektivet fra EU, som er EØS-relevant og derfor aktuelt å innlemme i norsk rett. Direktivet er ikke endelig behandlet av stortinget, men Høyres stortingsgruppe har hatt en diskusjon om saken. Konfliktlinjene er «kamp mot terror» vs «personvern». I tillegg er dilemmaet ja/nei til å innlemme direktivet og dermed sette deler av EØS-avtalen ut av spill. Høyres justispolitiske talskvinne sier nå:
Høyre er sterkt kritiske til direktivet og mener det representerer en uheldig og unødvendig inngripen i folks privatsfære. Dagens kriminalitets- og trusselbilde kan ikke forsvare denne type virkemidler.
Politiet har til nå satt inn målrettede tiltak mot enkeltpersoner eller grupper som var mistenkt for grov kriminalitet. Direktivet er et skritt i retning av at hele befolkingen blir overvåket, sier Høyres justispolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker.
Norges utenforskap i EU har fratatt oss muligheten til å påvirke dette direktivet i forkant. Høyre vil likevel slå fast at datalagringsdirektivet isolert sett ikke rokker ved EØS-avtalen.
Høyre legger til grunn at Regjeringen i det videre arbeidet med implementering av Datalagringsdirektivet utformer et lovforslag med minimumskrav til lagringstid og de mest restriktive løsningene når det gjelder sikring av data og hvem som har adgang til disse.
Hva tenke du om dette, ikke minst dilemmaet rundt EØS-avtalen?
Høyres landsmøte 2011 
Som en av initiativtakerne til en aksjon mot direktivet, så opptar dette meg. Jeg vil gjerne ha svar på:
Har Høyre gjort noe for å undersøke hvorvidt direktivet MÅ implementeres i Norge og evt. hvilke konsekvenser det får for EØS-avtalen om Norge sier nei.
Tidligere uttalelser fra statssekretær Tungesvik tyder nemlig på at dette kan man velge å ikke implementere.
Høyre er kanskje også kjent med at Irland har tatt saken til EU-domstolen på bakgrunn av bl.a.:
«Ireland has indicated that reliance upon Article 95 TEC as the legal basis for the Directive is wholly inappropriate and unsustainable,» says its case. «It is established that measures based upon Article 95 TEC must have as their «centre of gravity» the approximation of national laws to benefit the functioning of the internal market. The provisions of the Directive are concerned with combating serious crime and are not intended to address any defects in the internal market.»
Irland mener at saksbehandlingen rundt direktivet er feil og at det ikke skulle kunne blitt vedtatt med simpelt flertall, men krevde enstemmighet i EU-kommisjonen. Irland og Slovakia stemte mot.
Kan Høyre på bakgrunn av dette bidra til at man venter med å stemme over direktivet i Stortinget til EU-domstolen har tatt sin beslutning. Vi vet fra tidligere at EU-domstolen ser strengt på personvern og overprøvde EUs beslutning om å utlevere flypassasjerinfo til USA.
Spørsmål 2:
«Høyre legger til grunn at Regjeringen i det videre arbeidet med implementering av Datalagringsdirektivet utformer et lovforslag med minimumskrav til lagringstid»
Hvorfor stemte da Høyre mot forslaget til Venstre i Stortinget 8. mars 2006. Forslaget gikk nettopp ut på å begrense lagringstiden til minimumstiden som er 6 måneder?
Jeg synes Høyre i dette tilfellet skal vurdere et veto mot direktivet, slik Venstre går inn for. I hvertfall om det som står i prinsipp-programmet om personvern ikke bare skal oppfattes som honnørord på en solskinnsdag:
«Det enkelte menneske har krav på beskyttelse av sitt privatliv. Utbredelse av ny teknologi
innebærer at den private sfæren blir stadig mer gjennomsiktig og kontrollerbar. Det er viktig å
verne retten til privatliv, både i forhold til private interesser og offentlige etater.
Ingen skal bli gjenstand for individrettet forskning uten at de selv eller deres verge har samtykket til dette under full informasjon. Et individ har rett til å begrense spredning av identifiserbar informasjon om seg selv. Visse kategorier av opplysninger, slik som genetisk informasjon, skal ingen ha rett til å kreve utlevert med mindre lovbestemmelser uttrykkelig hjemler det.
For å verne om den personlige integritet, ønsker Høyre en restriktiv praksis ved elektronisk
registrering, kobling, bruk og omsetning av personopplysninger. Omfanget av overvåkning bør
begrenses til det som kan godtgjøres som absolutt nødvendig.»
Når det vurderes å bruke vetoretten i EØS så kommer det uvergelig opp hva skalg straffetiltak EU kan tenke seg å gjennomføre for slik ulydighet. Vel, i dette tilfellet dreier det seg lite om handel og penger som skal bytte hender, noe som gjerne hittil har vært EU’s grunnlag for sabelrasling når vi snuser på veto. Så i akkurat denne saken vil jeg faktisk tro at et veto fra Norge ville bli møtt med et diplomatisk skuldertrekk og fraser som «vi er dypt skuffet over at…» osv uten å medføre noen sanksjoner. Hva er Høyres vurdering av dette?
vox populi og kee:
Jeg kan ikke svar på alle spørsmålene, men når det gjelder vurdering av EØS-relevans er det knyttet til hva som er den juridiske forankringen i EU (dvs hvilken traktat og artikkel). Dersom den aktuelle artikkel og traktagrunnlag er omfattet av EØS-avtalen, så er følgelig direktivet relevant. Og som direktiv (i motsetning til anbefaling, forordning eller uttalelse) følger det også regler om implementering. Vurderingen av EØS-relevans er knyttet til det juridiske grunnlaget – ganske teknisk egentlig.
Hva som var begrunnlesen for votering i 2006 vet jeg ikke, men hva ble det da votert over da? Jeg mener siden saken nå kommer opp til behandling i stortinget?
jeg kan ikke svare på alle spørsmålene dere stiller (er veldig klar over engasjementet ditt Vox), men jeg skal prøve å utfordre stortingsfraksjonen til å svare.
Ad 2vetorrett», dvs rett til å reserevere seg. Det er klare regler i EØS-avtalen om sanksjoner. Og kort fortalt dreier det seg om å sette den delen av EØS-avtalen som direktivet er forankret i, ute av kraft. Jeg vet ikke hvilken del av EØS-avtalen det er snakk om i dette tilfelle, eller omfanget av annet regelverk dette gjelder; men det er altså utgangspunktet.
Om behandling i domstolen – interessant poeng!
Sakser fra egen notatsamling:
http://www.stortinget.no/stid/2006/s070308-01.html
[…]Antall tilsyn de siste årene har økt omvendt proporsjonalt med deregulering og avpolitisering. Det startet allerede på slutten 1970-tallet og skjøt fart inn på 1980- og 1990-tallet. Det er åpenbart at selv de mest ihuga liberalistene ikke tror på Adam Smiths « skjulte hånd ». Det trengs en åpen hånd som kan kontrollere og rette opp der den skjulte hånden ikke fungerer.[…]
[…]Det er et tankekors at den fryktelige situasjonen som vi hadde i USA 11. september 2001, ikke ble forhindret til tross for den omfattende overvåking og kontroll som var i forkant.[…]
[…] Venstre innser at det er vanskeligere å være personvernvennlige i praksis enn i teorien. Vi innser også at personvern av og til må vike i kampen mot terror og organisert kriminalitet. Vi mener imidlertid at datalagringsdirektivet går altfor langt i å gripe inn i vanlige borgeres frihet. På denne bakgrunn fremmer jeg forslag om at Regjeringen ved en implementering av datalagringsdirektivet må sørge for at opplysningene ikke skal lagres i mer enn seks måneder. Med dette tar jeg opp mitt eget forslag.
[Neste innlegg av Vera Lysklætt]
Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt opp det forslaget hun refererte til.
[…]
[…]Så til slutt berre to ord om forslaget frå Venstre, som er lagt fram i salen i dag. Det er ikkje tvil om at datalagringsdirektivet gir oss utfordringar. Intensjonen med forslaget er det veldig viktig at vi har med oss i vurderinga av direktivet. Regjeringa er i gang med det arbeidet no. Eg vil berre seie at vi tek desse signala og denne haldninga til direktivet – som ein kan vere einig eller ueinig i – med oss i det arbeidet som Regjeringa no held på med sluttføringa av, og så får vi kome tilbake til Stortinget på eigna måte og melde tilbake om det.[…]
Kari Lise Holmberg (H) [10:23:40] : Fra Høyres side vil jeg bare understreke at vi imøteser personvernkommisjonens arbeid. Dette er et viktig felt, og det blir ikke mindre viktig framover. I så måte er jeg langt på vei enig i mye av det Rolf Reikvam sa i sitt innlegg.
Når jeg nå bad om ordet, er det fordi Venstre har lagt fram et forslag her i salen i dag. Med henvisning til statsrådens svar synes vi det vil være riktig at man kommer tilbake til Stortinget med dette etter en behandling i Regjeringen – og i stortingssammenheng – og vi vil anbefale Venstre å gjøre dette forslaget om til et oversendelsesforslag. Hvis vi skal måtte stemme over det i dag, vil vi måtte stemme imot.
Reikvam:
[…]Jeg synes det er et godt forslag. La meg si det på den måten at jeg er enig i intensjonen, og jeg er også for egen del enig i ordlyden i forslaget. Men slik situasjonen er nå – denne saken er til behandling i Justisdepartementet – ville det være fornuftig å gjøre dette om til et oversendelsesforslag. Jeg håper inderlig at Venstre vil gjøre det, for det ville være fryktelig dumt, både ut fra mitt ståsted og tydeligvis også ut fra andres ståsted, om dette skulle bli nedstemt her i salen. Hvis det – ut fra det som er sagt, og som forhåpentligvis vil bli sagt, i løpet av debatten – blir et oversendelsesforslag, som vi sender over til departementet bør det være et rimelig klart og tydelig signal til departementet om hvorledes de bør forholde seg til dette direktivet. Så min oppfordring til Venstre er at de gjør dette forslaget om til et oversendelsesforslag.
Som sagt er jeg veldig enig i intensjonen – det som ligger i forslaget. Det følger som en naturlig konsekvens av det jeg sa i mitt hovedinnlegg. […]
Ballo:
[…]Det er klart at når man sammenlikner det som er i ferd med å skje på flyplassene før vi skal fly, og det at vi kan gå om bord på danskebåten, noe jeg håper at vi fortsatt vil kunne gjøre, og ta med oss hva det måtte være i de mengder vi måtte ha lyst til – for den saks skyld også de mest intrikate våpen, og sprengstoff, om man måtte ha lyst til det – er en del av de sikkerhetstiltakene vi står overfor i dag, rene absurditeter i en tid preget av en slags kollektiv paranoia. Det må vi tørre å ta en debatt om, slik at sikkerhetstiltakene står i et rimelig forhold til den faren vi faktisk utsettes for, eller er i ferd med å skape et inntrykk av at gud og hvermann utsettes for. For på et eller annet nivå, knyttet opp mot den ressursbruken vi står overfor, er jo dette nødt til å nå en yttergrense. Det kan ikke være slik at en fjerdedel av norske ansatte til slutt skal være ansatt i Securitas eller andre sikkerhetsselskap. Snakker man med norske flygere, påpeker de jo at en del av disse sikkerhetstiltakene virker mot sin hensikt. De bidrar kanskje til å gjøre det mer utrygt, og ikke mer trygt, å fly, rett og slett fordi den kommunikasjonen som skal være mellom ansatte i flyselskapene, ikke lenger går på normalt vis og med åpne dører, hvis noe uventet skulle skje. […]
[…]Derfor er vi nødt til å gi Datatilsynet mulighet for større gjennomslag for sine innsigelser enn de har i dag. Nå er det slik at man bruker denne ene dagen til å presentere årsrapporten og påpeke at det er viktig med Datatilsynet, hvorpå vi bruker de 364 andre dagene i året til å gjøre akkurat det motsatte av de anmerkningene Datatilsynet måtte ha med hensyn til advarsler om hva slags samfunn vi er i ferd med å gå inn i. Mye av dette er bestemt utenfor landets grenser på en slik måte at vi har lite vi skulle ha sagt. Det er viktig at vi har nasjonale føringer som gjør at det er en balanse mellom de tiltakene som gjennomføres, og det som faktisk er fornuftig ut fra den reelle faren vi måtte stå overfor.[…]
[…]
Vera Lysklætt (V) [10:29:32] : Venstre ønsker at vi voterer over dette forslaget i dag. Vi frykter at direktivet blir implementert uten at en tenker nøye gjennom de personvernmessige følgene. Venstre ønsker derfor at Stortinget allerede nå skal gi et klart signal om at omfanget av direktivet må være så lite som mulig. Derfor har vi foreslått at direktivets minimumslagringstid blir den lovlige maksimale lagringstiden i Norge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2207)
http://www.stortinget.no/stid/2006/sv070308.html#sak1
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Vera Lysklætt satt fram et forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell implementering av Datalagringsdirektivet ( 2006/24/EF ), sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme. »
Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.54.56)
Mitt spørsmål blir da til slutt: Hvordan kan borgerlige velgere fortsette å tro at Høyre har troverdighet på personvern når Høyre faktisk setter EU (og dermed EØS) over vernet av hver enkelt nordmanns private sfære? Har Høyre og andre norske partier på Stortinget i så stor grad blitt internasjonalister og globalister at de ikke ser at deres primære ansvar er å sikre sin egen befolkning? Spørsmålet om norsk EU-medlemskap er riktignok en annen diskusjon, men Høyre skal merke seg at mange tidligere ja-folk har forandret mening fordi de har sett utviklingen i EU. Nei-folkene fra 1972 innså at EU kunne være et godt prosjekt – det kunne også være et mindre godt prosjekt. Man ville ikke ta den risikoen det ville medføre å melde Norge inn i EU (mao. følge føre var-prinsippet), og i dag er Carl I. Hagen nei-mann. Jeg for min del har aldri vært ubetinget tilhenger av norsk EU-medlemskap, men jeg har i noen år vært tilhenger av selve EU som prosjekt. Det er jeg ikke nå lenger, og når jeg er såpass i uenig med Høyre i et såpass viktig spørsmål, kan jeg ikke gi Høyre min
stemme. Et siste spørsmål som gjelder EØS generelt: Hvordan vil Programsekretariatet forklare det faktum at EØS ikke ble gjenstand for folkeavstemning? Nå burde det synes mer og mer klart selv for Høyre at EØS ikke lenger gjelder et «sagligt begrenset område», jfr. Grunnloven (som Høyre altså heller ikke er godvenner med), og da er altså suverenitetsavståelsen av en så generell karakter at den burde gå gjennom samme prosedyrer som EU i seg selv. Når det gjelder dette siste, har jeg fått intet fra noe parti, men Programsekretariatet kan jo prøve å svare for sitt parti. Ellers er det tankevekkende at denne saken «eksploderer» (i den grad det er en riktig betegnelse) nesten fire år etter at EU begynte å snakke om saken. Det viser vel egentlig at Norges ve og vel (som denne saken påvirker) påvirkes en god del av tilfeldighetene (les: hva ulike aktører bestemmer seg for å gjøre). Vi får bare håpe at Høyre og de andre partiene har våknet i tide.
anonym:
nyttig saksing (og notatsamling). Så vidt jeg ser er forslaget som Venstre la frem, likt uttalelsen i pressemeldingen fra Høyre. «Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell implementering av Datalagringsdirektivet ( 2006/24/EF ), sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger landene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme.» Så jeg ser ikke helt at V står i noen særstilling i saken.
Hovedgrunnen til at saken ble nedstemt skyldes ikke motstand mot intensjonen, men man ville avvente behandlingen utredning fra regjeringen.
Med den saksingen fra notatene til anonym – er vel spørsmålene til Vox populi langt på vei besvart. Men fortsatt venter vi på endelig behandling i stortinget.
Merker meg bare at Programsekreatariatet ikke besvarer ovenstående spørsmål. Ikke at Venstre har så mye større troverdighet med hensyn til kompromissløshet overfor EØS-avtalen.
anonym:
det er ikke meningen å ikke svare, men jeg oppfattet at spørsmålene dine er retoriske. Jeg kan uansett ikke svare for alle andre partier..
«Har Høyre og andre norske partier på Stortinget….»
Mitt viktigste (og som ikke bare gjelder Høyre, men som høyre har et selvstendig ansvar for) spørsmål er følgende: «Hvordan vil Programsekretariatet forklare det faktum at EØS ikke ble gjenstand for folkeavstemning?»
anonym:
Beslutningen om EØS-avtalen ble tatt lenge før Programsekretariatet eksisterte, så diskusjonen og forutsetningene for beslutningen kjenner jeg ikke til.
Når det er sagt: EØS-avtalen er mindre omfattende enn et EU-medlemskap. Og det var så vidt jeg husker ikke stor debatt i Stortinget om at dette krevde grunnlovsflertall.
Folkeavstemminger ser det jo ut til at mange – i allefall på neisiden – ikke bryr seg så mye om. Grunnloven stiller jo heller ingen krav om slik rådspørring, så…
Holder ikke bare å være skeptisk – her må man være i mot.
Og så må Høyre være konsekvent, og si nei til Politiets forslag
– Og følge Oslo Høyres årsmøtevedtak!