Hva slags kultur

I disse statsbudsjettider er det mye man kan ta tak i. I dag: kulturpolitikken. Der flommer jo pengene som aldri før, så lenge man gjør som Giske sier. Høyre ønsker en ny kurs i kulturpolitikken. Flere kilder til finansiering vil gi større mangfold og et mer dynamisk kulturliv.

En sterk kultur og næringslivsorganisasjon, skatteincentiver for gaver og flere private fonds samt større satsing på regionene, er eksempler på områder som viser en annen vei enn regjeringens ensidige satsing på statlige bevilgninger. Høyre støtter økte bevilgninger, men mener regjeringen forholder seg kritikkløst til statens stadige sterkere rolle i forhold til kulturlivet, sier Thommessen.

Hva mener du er viktig i/for kulturpolitikken?

Advertisements

0 responses to “Hva slags kultur

  1. John-Arne Nyland

    På kultursiden skal jeg holde mine meninger for meg selv siden dette er det politiske temaet jeg er minst enig med Høyre i. Jeg har bare en liten refleksjon: Hvorfor skal min yngste datter ha en kommunalt ansatt som lærer henne å male (kulturskole), mens min elste datter som lærer seg å spille handball har en trener som gjør dette på sin egen fritid (gratis) Er kulturen viktigere enn idretten ?

  2. Stein Bjarne Wannebo

    Jeg synes også at John-Arne Nyland her har et godt poeng. Hvilke samfunnsmessige ringvirkninger får man ved at noen lærer sin datter å male?

    Jo, vi får en og annen kunstneren på lang sikt. Foreldrene får en time eller to i uka hvor de har barnepass.

    Hvilke samfunnsmessige betydninger får det hvis barn og ungdom får muligheten til å holde kroppen i aktivitet gjennom et lignende opplegg som Kulturskolen?

    Jo, vi får en sunnere og fysisk bedre rustet ny generasjon med et godt utgangspunkt for å unngå samfunnsproblemer som f.eks fedme.

    På lang sikt kunne et slikt tilbud spart inn millioner kanskje milliarder i statlige bevilgnigner til helse. Selvfølgelig satt litt på spissen.

    Over til noe annet; statens stadig sterkere rolle i kulturlivet tror jeg har en mørk skyggeside. Kortsiktig vil det være positivt at flere etablerte kulturaktører får statlig støtte over statsbudsjettet. Jeg stiller likevel spørsmålstegn ved den langsiktigge gevinsten av dette.

    Vil ikke kulturaktørenes lokale eierskap komme litt i skyggen av statens sponsing?
    Er det ikke grunn til å tro at kulturaktørens ledelse mister litt fokus på økonomistyring når de får store faste bevilgninger kontra engangsbeløp etter søknad?
    Hvordan kan man vite hvilken kulturaktør som fortjener å få penger over statsbudsjettet? Hvordan påvirkes den frie konkurransen i kulturlivet når enkelte aktører får store statlige gavepakker?

    Jeg tror statens stadig sterkere rolle i kulturlivet kan være kvelende på sikt. Hva om jeg bor nært en såkalt knutepunktsfestival. Etter min smak er ikke knutepunktsfestivalen et godt tilbud. Jeg ønsker å starte opp en konkurrent. Er det realistisk å tro at jeg kan konkurrere mot denne festivalen? Har ikke da staten forstyrret den frie konkurransen?

    Jeg støtter også økte bevilgninger til kultur, men er skeptisk til måten pengene distribueres. Flere kilder til finansiering vil kunne bedre denne situasjonen. På den måten kan det dryppe litt på flere enn Trond Giskes utvalgte aktører.

  3. Programsekretariatet

    stein bjarne wannebo:
    Interessant refleksjoner du gjør. Er det riktig av meg å oppfatte at du samtidig er enig i at «kulturen har en egenverdi»? Da snakker jeg ikke om finansieringen, men kulturen i seg selv.

    Høyre har et grunnleggende syn om at staten først og fremst skal ivareta sine kjerneoppgaver, og det er kanskje ikke en kjerneoppgave å være hovedfinanseringskilde for kultur – når det i tillegg skjer på statens premisser…?

  4. Stein Bjarne Wannebo

    Helt enig i at kulturen har en egenverdi. Ser at det var lite fokus på det i mitt forrige innlegg. Kulturens egenverdi dreier seg om noe mye større enn de penga som tilføres. Det handler om opplevelser, mangfold, utfordringer og kanskje sårt etterlengtede avbrekk i hverdagen. I tillegg fører kulturen med seg en stor frivillig innsats. En dugnad hvor alle som deltar får nyttig lærdom. Kulturen er viktig.

    Jeg støtter at staten skal føre betydelige midler inn i kulturen og jeg ser på kultur som en kjerneoppgave, men det å være hovedfinansieringskilde for kultur ser jeg ikke på som en kjerneoppgave. Jeg mener Høyre bør hige etter å finne alternative løsninger på finansieringen av kulturen. Vi må stimulere til nytenkning og besørge en fordeling av kulturmidler som i mindre grad blir konkurransevridende.

    Jeg kan jo nevne Olavsfestdagene som et godt eksempel på hvordan den sittende regjeringen feilfordeler kulturmidler for 2009. En festival som har kastet hele statsstøtten ut vinduet får likevel fornyet tillit. Sånn kan vi ikke ha det.

    Jeg er redd for at statens stadig sterkere rolle i kulturlivet vil bremse kulturens egne private initiativ. Man kan også spørre hva som skjer med frivilligheten, en av kulturens største verdier, når kulturen blir tilført større statlig kjøpekraft. Dreper vi vår egen dugnad?

    Skal man opprettholde og videreutvikle kulturlivet må man la kreativiteten og nytenkningen flomme. Statlig representasjon i kulturlivets styrer kan ofte bremse slike prosesser. Kulturen må drives av ildsjeler, ikke av statlig representasjon.

  5. Programsekretariatet

    Stein bjarne Wannebo:
    Nyttig presisering.

    Det du skriver harmonerer veldig godt med de reaksjonene Olemic Thomessen (høyres kulturpolitiske talsmann) har gitt uttrykk for senest ifm forslaget til statsbudsjett.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s