Er det 1 million rikinger i Norge?

Høyre går til valg på bedre skole, lavere skatt og flere og bedre veier. Begrunnelsen for å reduserer skatteregningen til folk og næringsliv, er at det skaper arbeidsplasser og mer velferd for den enkelte arbeidstaker. Det å ha penger i egen lommebok for vanlige folk er rett og slett bedre enn at staten skal sløse bort penger f.eks på oppkjøp i virksomheter som Aker.

Den rødgrønne regjeringen har langt på vei lovet at de vil gi skatteskjerpelse etter valget. Nå har dessuten tallene kommet som avslører at tusenvis av vanlige arbeidstakere har fått større skattebyrder med den sittende regjeringen. I år er det hele 300.000 flere som betaler toppskatt enn i 2005 – 1 million personer betaler toppskatt med de rødgrønne! 

Antall personer med ekstra toppskatt (9% eller 12% som gir 45 eller 48% marginalskatt)
•       2001: 931.000 (Stoltenberg I)
•       2005: 689.000 (altså 242.000 færre med Høyre i regjering)
•       2006: 746.000
•       2007: 880.000
•       2008: 920.000 (anslag basert på SSB)
•       2009: 1 million personer med toppskatt med de rødgrønne!
•       300.000 flere personer betaler toppskatt siden 2005! 
•       En økning på over 40% i antall i perioden 2005-2009 for hele landet. 
Kilde: 2001-2008, SSB

– Visste du at staten tar nesten halvparten (45%) av hver krone du tjener over 441.000 i lønnsinntekt?
– Gir det lyst til å jobbe ekstra?
– Gir det ungdom lyst til å ta 5-6 år med høyere utdanning?

Høyre vil at alle lønnsinntekter under 500.000 kr skal slippe toppskatt. Kort og godt med Høyres forslag vil 1 av 3 personer slipper toppskatt.

Advertisements

8 responses to “Er det 1 million rikinger i Norge?

  1. Jeg tjente over en halv million i fjor, og betalte 28% i skatt uten å ha gjort noen spesielle grep for å få ned skatten, mot 31,6% hvis jeg hadde bodd i USA. Og i motsetning til mine venner i USA får jeg enormt mye igjen for skattepengene. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dette kan være en viktig sak, og viser bare hvor marginalt Høyre har blitt.

    Hvis vi skal snakke framtidens næring, mener jeg vi må snakke om forskning og kunnskaputveksling i hele samfunnet. Her har de rød-grønne gjort en meget skuffende jobb, men bare marginalt dårligere enn Høyre gjorde i regjering.

  2. KjetilK:
    Høyres hovedsaker i valget er bedre skole (og forskning), lavere skatt og flere og bedre veier.

    Det var med Høyre i regjering at det omsider ble satt ambisjoner for forskning og utdanning – og det var med Høyre i regjering av kunnskapsskolen fikk oppmerksomhet. Omsider og heldigvis. Dagens kåring fra NHO er også ganske klar på at Høyre har den beste næringspolitikken av alle partiene – ikke minst pga forskning og kunnskapssatsingen vår.

    Kort og godt – jeg er enig med deg i at det er viktig. Og jeg mener altså at høyres politikk er god.

    Når det gjelder skatt høres det underlig ut at du har sluppet unna med å betal 28% av inntekt (?) på over en halv million kroner. Skal bli interssant å høre hva restskatten din blir.

    At du mener det er en marginal sak at over 1 million nordmenn betaler toppskatt – vel – det tror jeg det er ganske mange som er uenig med deg i. Den marginaliserte i denne sammenheng tror jeg kanskje er deg 🙂

  3. Jeg fikk 4000 kroner igjen på skatten. Som sagt det totale jeg betalte var 28%, skattelettelser er en utrolig uvesentlig sak. Hvis dere derimot skulle gjort noe som monnet, kunne gjerne noe av mitt lange, men helt nødvendige studium, blitt gjort om til stipend.

    Joda, det var et noe høyere ambisjonsnivå om forskning hos Høyre, men la oss gå tilbake til Willoch-regjeringens forskningsmelding fra 1985. Der skulle vi opp på topp blant de OECD-landene i løpet av kort tid! Siden har hver forskningsmelding justert ned de faktisk målsetningene men kommunisert det motsatte til media. Ambisjoner betyr ingenting. Faktiske forbedringer er det som teller, og det er like dårlig over hele det politiske spekteret. Det eneste Høyre fikk til bra var etableringen av sentre for fremragende forskning. Men forøvrig har man gjort det for lett for byråkratene ved å «satse på det vi er bra på», noe som i klartekst betyr at det er de samme dinosaurene som får penger år etter år…

    Joda, Høyre skal satse på skole, men er dette noe mer troverdig? Jeg er selv teknolog, men i en familie med mange lærere. De har opplevd en distinkt forbedring i forholdene de siste åra, ikke fordi det har vært noen større satsning, men fordi de har fått bedre tid til undervisning og ikke trenger å kaste bort så mye tid til det massive skjemaveldet Høyre innførte.

    Høyres skolesatsning har vært styrt med ideologiske skylapper, som førte til en ekstrem grad av «læring for testing», nå kan lærerne passe på at «non scholae sed vitae discimus.» Høyre kjørte en «ovenfra og nedad»-operasjon, der de trodde at byråkrater (som ofte har blitt byråkrater fordi de ikke klarte å håndtere barn) og politikere kunne klare å styre skolene bedre en fagpersonellet i skolene og ved universitetene.

    Joda, fint med veier og sånt. Men vi kan ikke leve av fine veier når oljen tar slutt. Det må radikal nyskaping til i det norske næringslivet, og jeg er redd at verken politikerne eller dagens næringslivsledere har noe begrep om hva som skal til.

  4. Kjetil K: Hva er dette for slags kommentar? En rekke subjektive synsinger, en redegjørelse for ditt eget (tvilsomme) skattenivå og ikke antydning til egne forslag. Jeg skjønner godt at folkene på Høyrebloggen ikke gadd å svare deg mer.

    Nå skal jeg være litt stygg og stille spørsmål ved om du egentlig ønsker å debattere. Jeg har en liten mistanke om at du har en annen agenda. Du får forsøke å tilgi meg hvis jeg tar feil.

  5. OK, mulig jeg ikke er så veldig interessert i å debattere. Jeg synes bare skattenivået er en håpløs ikke-sak. Mulig jeg er marginal, men på den annen side, Høyre er snart under 10%, så det er kanskje ikke så mye å debattere når velgerne får sagt sitt.

    Mitt mest radikale forslag er at jeg synes borgerlønn er en god ide i dagens situasjon. Det er nok dog ikke spesielt gjennomførbart, og nei, det er ikke Høyres skyld.

    Når det gjelder skolepolitikken er punkt en å styrke den pedagogiske forskningen radikalt. Blant de prosjekter som må igangsettes er omfattende forskning på hva lærerne lykkes med i sine klasserom. Synsing ovenfra, som Høyres politikk er preget av, er destruktivt. Deretter møte lærerstudiet bli mye tøffere å komme igjennom, men det kan ikke gjøres over natta, fordi da vil vi få lærermangel. Dermed må statusen opp radikalt. Det betyr at lønna må opp radikalt. Det har vært mye prat om hva Finnland gjør riktig, og det er to avgjørende ting her, det ene er at læreryrkes status er mye høyere. Den andre er at spesialressurser blir satt inn med en gang man merker at en elev har lærevansker eller andre vansker. I Norge venter man og ser i 1. klasse. I andre klasse utreder man, i 3. klasse saksbehandler man før man får et par timer i 4. klasse. Det er for sent. Ressurser til spesialundervisning må være lett tilgjengelig på alle skoler og settes inn umiddelbart! Det er et enkelt tiltak å gjennomføre, kom igjen!

    Når det gjelder forskningspolitikk er det norske problemet ikke nødvendigvis at det offentlige ikke forsker nok, problemet er at det private ikke forsker nok. Etter å ha holdt på med dette i noen år mener jeg problemet er norske bedriftsledere. Vi må bytte ut en hel generasjon med bedriftsledere, og det må etableres en kultur der de fleste har en eller annen involvering i forskning og utvikling. Dette vil ta 30 år, men i denne perioden tror jeg at det offentlige må komme inn med risikomidler.

    Jeg har forsåvidt ikke spesielt stor tro på feltet økonomi, såvidt jeg kan se har de lånt formalisme fra fysikken, særlig fluid-dynamikk, uten å forstå den eller validere den empirisk. Men hvis de hadde vært noe verdt, kunne de prøve å få en viss oversikt over hva som er inflasjonsdrivende og hva som ikke er det. F.eks. er det mer inflasjonsdrivende å investere 100 millioner i tungt vitenskapelig utstyr kjøpt fra utlandet enn å investere 100 millioner i utenlandske aksjer? Dette er spørsmål man trenger svar på for å føre en fornuftig politikk.

    Svar på disse spørsmålene vil også gi muligheter til å investere i forskning på et helt annet nivå enn i dag, så kanskje vi kunne komme opp på topp i OECD en dag…

  6. KjetilK
    Det er realt å ikke være interessert i skattelette. Det har jeg respekt for. Det er samtidig et faktum at veldig mange faktisk er opptatt av nettopp det spørsmålet.

    Og i dag igjen lander Høyre på 16,5% på meningsmålingen i VG – som følger etter flere andre gode målinger denne uka. Mao høyre er i siget. Du er velkommen med oss du også 🙂

  7. Jeg synes Kjetil presenterer mye bra her. At han bommer på meningsmålinger er ikke så rart i disse jojo-tider.

    Karakteristikken av Høyres politikk; at den er preget av synsing ovenfra, synes jeg ikke passer, og skulle derfor gjerne ha likt å vite hva Kjetil legger i det.

    Jeg synes Kjetils vei til et medlemsskap i Høyre virker kort. Skole og forskning er kjernesaker i Høyre.

    (Hva er forresten forskjell på borgerlønn og minstepensjon?)

  8. Lasse Gulbrandsen:
    «Jeg synes Kjetils vei til et medlemsskap i Høyre virker kort. Skole og forskning er kjernesaker i Høyre.»

    Ja, han er velkommen når som helst 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s