Trenger vi mer forskning i Norge?

Noen synes å mene at vi forsker nok som vi gjør nå. Hvilkeskjær kalles det. En av Høyres hovedsaker i valgkampen er bedre skole og i forlengelsen av det har Høyre klare ambisjoner for økt forskning også. Dette kommer klart til uttrykk i programmet:

Høyres mål er å sikre langsiktige rammebetingelser for høyere utdanning, forskning og utvikling. Det viktigste er å satse på forskning og innovasjon som gjør nærings- og samfunnslivet bedre i stand til å møte utfordringene i det 21. århundre.

Nå har også forskere og høyskoleutdannede kommet med sin dom. Som Aftenposten skriver «I den røde bastionen (Unio) kåres Høyres forskningspolitikk som den beste. Jaha, vil de ha denne politikken – da er det bare å stemme Høyre 😀

For å svare på spørsmålet over. Nei – tvert i mot – det må forskes mer.

Reklamer

4 responses to “Trenger vi mer forskning i Norge?

  1. Hei!

    Studentenes Landsforbund synes selvfølgelig det er hyggelig at Høyre er så offenisiv i forskningssatsingen. Vi har også lært oss at fagre ord i valgkampen ikke nødvendigvis er like fager etter valgkampen.

    Mitt spørsmål er derfor; Hva vil det si at dere vil satse på forsking? I et økonomisk presset akademia som venter 80.000 nye studenter de kommende år hjelpe det lite å klatte på en million eller to, men vi må ha en offensiv satsing.

    Så derfor; hva vil det si at dere vil satse på forsking? Og et interessant spørsmål i så måte er hva dere vil nedprioritere?

  2. Ørjan Arntzen:
    Takk for spørsmål. Jeg tror jeg skal svare rett og slett ved å lime inn utdrag fra programmet vårt på dette punktet (så kan vi utdype mer senere om du vil):

    Høyere utdanning, forskning og utvikling
    Høyres mål er å sikre langsiktige rammebetingelser for høyere utdanning, forskning og utvikling. Det viktigste er å satse på forskning og innovasjon som gjør nærings- og samfunnslivet bedre i stand til å møte utfordringene i det 21. århundre.

    Det er av stor betydning å investere tilstrekkelig i kunnskap og forskning for å sikre den verdiskapingen som skal til for å trygge vår fremtidige velferd.

    Forskning bidrar imidlertid bare til vår felles kunnskapsbase dersom kvaliteten er høy. Norsk forskning må derfor holde høy internasjonal kvalitet. Høyre vil arbeide for en bred, nasjonal konkurranse om forskningsmidler og vil unngå regionale finansieringsordninger.

    Universitetene, høyskolene og forskningsinstitusjonene er av avgjørende betydning i kunnskapssamfunnet. Sterke forskningsmiljøer er både en forutsetning for å utvide menneskelig erkjennelse og for å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv. Sterke nasjonale forskningsmiljøer bidrar også til at både utenlandske bedrifter og forskere finner det interessant å etablere seg i Norge.

    Høyre vil styrke universitetene og høyskolene slik at de får en større evne og kraft til å omstille seg raskt for å dekke samfunnets og næringslivets behov. Høyre vil konsentrere forskningsinnsatsen slik at de miljøene vi bygger opp, kan bli verdensledende på sine områder. Høyre vil arbeide for langsiktige, bindende rammebetingelser for forskning for å sikre at både institusjoner og bedrifter kan tenke langsiktig når de investerer i forskning.

    Høyre vil arbeide for ytterligere internasjonalisering av norsk forskning, både gjennom aktiv deltakelse i EUs forskningssamarbeid og gjennom utvikling av programsamarbeid med ledende forskningsnasjoner

    For å styrke forskningsinnsatsen vil Høyre:
    · stå fast på målet om at tre prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til forskningsformål.
    · styrke grunnforskningen.
    · sikre at avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, i tråd med intensjonene for fondet, brukes til langsiktige forskningsinvesteringer.
    · stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling mellom akademia og næringsliv gjennom bl.a. å styrke SkatteFUNN-ordningen.
    · øke antallet rekrutteringsstillinger og gjennomgå arbeidsvilkårene for forskere for å sikre rekruttering til og stabilitet i forskerstillinger.
    · etablere et fond for vitenskapelig utstyr for å sikre tilstrekkelig finansiering av vitenskapelig infrastruktur.
    · arbeide for en sterkere internasjonalisering av norsk forskning.
    · styrke arbeidet for at norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer får mulighet til å delta i europeiske forskningsprosjekter.
    · utvide gaveforsterkningsordningen.
    · etablere en ordning med hurtigspor for behandling av søknader om oppholds- og arbeidstillatelse for utenlandske forskere.
    · etablere en statlig stipendieordning for forskere som for en periode har mulighet til å forske og undervise ved fremragende utenlandske institusjoner.
    · i forbindelse med Norges ratifisering av UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv, etablere et nasjonalt senter for å forvalte og styrke denne delen av kulturarven.
    · styrke investeringene i infrastruktur ved universiteter og høyskoler, bl.a. laboratorier og undervisningslokaler

    En

  3. Hei!

    Takk for svar.
    Det jeg mer tenkte på er at høyere utdanning trenger et kjempeløft når vi venter 80.000 nye studenter. Nå kommer vi antageligvis å gå inn i en post-finanskrisetid hvor det blir trangere budsjetter igjen. Vi husker fra sist Høyre satt i regjering var ikke studiestøtten indeksregulert, og en leverte ikke på studentboliger. Heldigvis vet jeg at Høyre også har sagt at de ønsker 11. mnd. studiestøtte, og satsing på studentvelferd. Dette er bra.

    Imidlertid vet vi også at et sted må penge hentes fra, og da må nødvendigvis noe på statsbudsjettet nedprioriteres. Hvis dette skjer innenfor de samlede «rammene» til høyere utdanning er vi ikke så mye lenger.

    Når alle partiene ønsker å styrke forskning og utdanning handler politikken like mye om troverdighet som ideologi. Så det er noe med at alle partiene må bevise at de har troverdighet. Jeg påpeiker ikke at Høyre ikke har det, men det hadde vært fint å høre fra Høyre selv hva som gir deres politikk mer troverdighet enn andres.

  4. Hei,
    jeg konsentrerte meg mest om forskning i forrige kommentar, men du har rett mht høyere utdanning: jeg limer derfor inn tekst om det også:

    2.5 For å styrke høyere utdanning vil Høyre:
    · investere mer i høyere utdanning bl.a. ved å øke basisbevilgningene til utdanningsinstitusjonene.
    · at finansieringssystemet skal sikre et mangfoldig og faglig sterkt utdanningstilbud, kvalitet på forskningen og inneholde incentiver som bidrar til samarbeid mellom institusjoner i Norge eller utlandet.
    · satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av Sentre for fremragende forskning.
    · sikre en arbeidsdeling mellom universiteter og høyskoler som ivaretar behovet for faglig styrke ved den enkelte institusjon.
    · beholde de tekniske fagskolene og utrede et finansieringssystem som sikrer statlig finansiering av flere fagskoler.
    · ha en studiefinansiering som sikrer alle med evner og interesser muligheten til å ta en høyere utdanning.
    · utvide studiestøtten til å dekke elleve måneder av året.
    · heve inntektstaket for studenter.
    · gi studenter bedre forutsetninger for å fullføre på normert tid ved å øke stipendandelen av studiestøtten i slutten av studiet.
    · innføre studiestøtte til førsteåret av bachelor-studier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA.
    · fjerne kostnadsrammen for bygging av studentboliger og prioritere studentboligbygging i pressområder.
    · legge til rette for at også private aktører kan få bygge og drifte studentboliger med statlig delfinansiering.
    · åpne for flere veier fra yrkesfag og fagbrev til høyere utdanning.
    · vurdere å endre studiestøttesystemet for studenter ved offentlig godkjente private institusjoner slik at deler av tilleggslånet som gis til studieavgifter, kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.
    · øke antall studieplasser for å møte voksende ungdomskull.
    · innføre en ordning med stipendiater og etter- og videreutdanning i verneverdige håndverksfag.
    · videreføre dagens kvantitative kriterier for å kunne bli universitet, men legge tydeligere vekt på faglig innhold og kvalitet.
    · styrke NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mulighet til å kvalitetskontrollere og forbedre utdanninger og institusjoner.
    · gjøre NOKUTs resultater lettere tilgjengelige og synlige for offentligheten.
    · sikre en studiefinansiering som gir studenter et reelt valg mellom offentlige og private utdanningsinstitusjoner.
    · la de institusjonene som ønsker det, ha selvstendige opptakskrav

    Aporpos troverdighet – så mener jeg bl.a at innsatsen til Kristin Clemet som forskningsminster tydelig viser ambisjonene våre. Det er i tillegg fulgt opp gjennom våre årlige alternative budsjetter hvor vi hele tiden har prioritert å fylle opp kunnskapsløftet samt satse på forskning (for å nå 3% målet bl..a)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s