Jens, her kan du lære litt om dynamisk skattepolitikk

I gårsdagens debatt mellom Stoltenberg og Solberg, forsøkte Stoltenberg nok en gang og nokså febrilsk å omgå fakta om Høyres skattepolitikk. Det er nemlig dokumentert at Høyres skattepolitikk fungerer: Skattelette bidrar til øke aktivitet, vekst og verdiskaping – og gir dermed penger tilbake i statskassa.

I en rapport (rapporten er basert på større analyse)som Statistisk sentralbyrå presenterte i juni 2008, kom det frem at Høyre har rett og at de rødgrønne partiene tar feil i hvordan den dynamiske skattepolitikken virker. I SSB-rapporten kom det tydelig frem at lavere skatt bidrar til økt arbeidstilbud, vekst og utvikling, som innebærer at staten får skattepenger tilbake. Rapporten viste blant annet at de skattereduksjonene som ble gitt for å tilnærme marginalskatten på arbeid og kapital gjennom skattereformen i 2004-2006 har gitt langt høyere skatteinntekter tilbake enn forventet.

Beregningene fra Statistisk Sentralbyrå viser at den dynamiske skattepolitikken virker. De slår tilbake den retorikken som den rødgrønne regjeringen har brukt, nemlig at skattereduksjoner er en fare for velverden. De viser tvert imot at skattereduksjoner bidrar til å øke veksten i økonomien og grunnlaget for velferden. I tillegg har det bidratt til at langt flere kommer i arbeid. Det står altså ikke mellom velferd og skattelette.

Oppdatert:
Les en grundigere gjennomgang av dette
her.

Reklamer

16 responses to “Jens, her kan du lære litt om dynamisk skattepolitikk

  1. Hei,

    lurer på om noen kan bekrefte eller avkrefte ei vandrehistorie som jeg har hørt om: -hvis alle skatter 10 % av all inntekt så får taten mere skatteinntekter enn ved dagens ordning.
    (alle skatter likt på alt)

  2. Line
    skal prøve å finne ut av dette i morgen.

  3. Så skattelettelsene under Bush har gitt USA en blomstrende og sunn økonomi og mye penger til velferd?

  4. Og her kan du lære at høy skatt gir mange arbeidsplasser:
    http://www.esop.uio.no/research/working-papers/den_nordiske_modellen.pdf

  5. Stig:
    Dersom du skal sammenlinke amerikansk økonomi med norsk, må du ta for deg helheten. Ellers blir eksemplet ditt for dumt.

  6. Line:
    har sjekket litt og fått følgende tilbakemelding fra finansrådgiver:

    «Tror nok det er en typisk vandrehistorie. Jeg har ikke regnet på dette, men det jeg hørt er at under forutsetning av samme skatteproveny (trenger jo ikke det), så blir skatten som er nødvendig rundt 25%!

    Da mener jeg at de hundretusener som i dag betaler 15-20 % skatt i snitt (inntekter under ca 250.000 kr) får en smell som er for drøy. (DETTE ER ET VIKTIG POENG SOM MANGE DESSVERRE GLEMMER).

    Derfor er lavere toppskatt kombinert med høyere minstefradrag for alle, den realistiske veien å gå. Hvis man i teorien skulle starte med helt blanke ark, dvs bygge opp ett land som Island (?) på nytt, kunne det settes ned en gruppe «vise menn» som fant ut om flat skatt på 20% var mulig. Men bare på Island…»

  7. Det er liten tvil om at redusert skatt på arbeid gir økt arbeidstilbud. Det store spørsmålet er imidlertid hvor sterke og hvor raske slike effekter er.

    Det norske arbeidsmarkedet er ikke 100 % fritt. De aller fleste har en regulert arbeidstid med liten mulighet til å øke eller redusere arbeidstiden. For at en skattereduksjon skal føre til at disse personene jobber mer, så er de nødt til å bytte jobb. Det vil nødvendigvis ta tid. En skattereduksjon kan derfor ha neglisjerbar virkning på arbeidsmengden det året skattereduksjonen gjennomføres, men først gi effekter flere år senere. Å finansiere en skattelette ved å forutsette positive arbeidstilbudseffekter allerede det første året kan derfor lett føre til en betydelig underfinansiering.

    Jeg er også redd for at SSB har overvurdert selvfinansieringsgraden. Dette skyldes at analysen er partiell og utelukker en rekke effekter. Analysen inkluderer ikke etterspørselssiden. Økt arbeidstilbud gir ingen effekt på sysselsettingen så lenge det ikke er en etterspørsel etter denne arbeidskraften. Økt arbeidstilbud vil også presse lønningene ned. Det gir negativ arbeidstilbudeffekt. En skattereduksjon gir økt etterspørsel og dermed økte priser. Økte priser gir redusert reallønn med negative arbeidstilbudseffekter som resultat. Økte priser (inflasjon) gir økt rente. Det drar inn kjøpekraft og reduserer aktiviteten i økonomien. Det vil gi redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Økt rente vil redusere konkurranseevnen til norsk industri, og dermed sysselsettingen. Disse effektene er ikke inkludert i SSBs analyse. Det er derfor grunn til å tro at effektene av en skattelette på sysselsettingen (og dermed på skatteinntektene) er vesentlig lavere enn det SSB har anslått.

    Til slutt vil jeg påpeke at det er inkonsistent å kun snakke om en ”dynamisk skattepolitikk”. En må i tilfelle også snakke om en ”dynamisk utgiftspolitikk”. Det er ingen tvil om at f.eks. kontantstøtten har gitt betydelige negative arbeidstilbudseffekter. Kostnadene ved kontantstøtten er derfor vesentlig større enn de budsjetterte utgiftene. Skal man først ta hensyn til adferdsendringer, så må man gjøre det over alt og ikke kun på skatteområdet. For å omskrive Høyrebloggen: ”Kontantstøtten bidrar til å redusere veksten i økonomien og grunnlaget for velferden.”

    Godt valg!

  8. Stein Tveie,
    interessante momenter du har. Jeg ser du trekker SSB lit i tvil, kan jeg spørre deg på hvilket faglig grunnlag du gjør det (oppriktig ment)?.

  9. Og programbloggen er altså høyrebloggen – litt kluss med innloggingen 😀

  10. Jeg er samfunnsøkonom!

    De resultatene du får når du kjører en modell er svært følsom for hvilke forutsetninger du legger til grunn. SSB forutsetter bl.a. eksogen timelønn. Skattelette vil gi økt arbeidstilbud som igjen vil gi redusert timelønn. Så lenge denne effekten ikke er inkludert, vil modellen overvurdere sysselsettingseffektene.

    LOTTE-Arbeid er heller ikke en makromodell som tar hensyn til effekter via rente, valutakurs, etc. Skattelette kan derfor gi negative effekter på sysselsettingen via makroøkonomiske variable som ikke er inkludert i LOTTE-Arbeid.

    Les mer om LOTTE-Arbeid på http://www.ssb.no/emner/06/90/rapp_200811/rapp_200811.pdf

  11. Stein:
    Aha. takker nok en gang for momentene dine og ikke minst linken!

  12. Norge stopper ikke ved Dovre.
    Høyresympatisører finnes også i N-Norge.
    Mange gjør en kjempejobb feks.Ivar K. men det
    kommer ikke et ord om det i bloggen.
    Hvorfor?

  13. Helge:
    Dette er en av de rareste kommentarene som er kommet så lenge denne bloggen har eksistert. Det er masse bra Høyrefolk i hele landet, også nord for Nordland:-) Det vet denne bloggeren som også har røtter i øst-finnmark.

    Denne bloggen dreier seg om politikk. Jeg skjønner egentlig ikke poenget med kommentaren din?

  14. Skulle gjerne sett et minstefradrag på kr. 100.000. Tjener man under kr. 100.000 trenger man pengene selv; skal staten belage seg på skatteinntekter fra disse har man laget et system som lager klienter av nordmenn.

  15. Godt valg – for lavere skatt og mer velferd. De borgerlige baker kaken større!

    http://borsen.dk/politik/nyhed/133966/

    http://bluelines09.wordpress.com/2009/09/11/skatt-voodoo-eller-fakta/

  16. bluelines:
    beklager, kommentarene din ble hengende fast i spam-filteret. Er fikset nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s