Velkommen til Høyres landsmøte 2011

Her på landsmøtebloggen vil vi poste alle resymeer og vedtak fra landsmøtet.

Pausesignal på Høyrebloggen

Høyrebloggen er i ferd med å gå inn i en liten dvale. Valgkampen er over og programarbeidet er slutt. I disse dager legges det planer for hvordan partiet skal jobbe fremover, blant annet mht politikkutvikling. Det er blitt utviklet mye god Høyre-politikk de siste årene, ikke minst takket vært konkrete bidrag på denne bloggen – dvs kommentarer og innspill som er kommet. Nå skal den nye stortingsgruppen jobbe som best den kan for å få gjennomslag for så mye som mulig av Høyres stortingsvalgprogram. Samtidig er det hele tiden behov for å utvikle politikken – det arbeidet skal ikke stoppe. Spørsmålet er bare hvordan vi skal ta det videre.

Erfaringene med bruk av sosiale medier, herunder blogging er gode. Dette vil det derfor bli jobbet videre med, men kan hende med andre avsendere. Eller revitalisering av Høyrebloggen – men kanskje med en annen form. Akkurat nå vet vi ikke. For øyeblikket tar vi derfor litt pause og går inn i en ørliten dvale.

Takk til alle som har fulgt med så langt, og kommet med gode og konstruktive kommentarer. Vi skal fortelle hva vi gjør når ting blir mer avklart. Men pass på:

….plutselig er vi tilbake med en post 🙂

Reklame

Surr med surrogatmor

På Nrk kan vi i dag lese om en dame som ble befruktet med feil egg. Hun skulle være surrogatmor for et par. Så viser det seg at egget hun har fått satt inn er fra noen andre. Det som nå skjer at er det opprinnelige paret ikke vil beholde dette barnet, men gir det tilbake til de rette biologiske foreldrene.

At det er fryktelig sårt for mange å ikke kunne få barn, forstår jeg. Denne historien maner likevel til ettertanke på så mange nivåer. Det er ingen rett å få barn. Men de barn som kommer til verden har rett på all omsorg de kan få.

Det er mye som kan sies utfra denne hendelsen. Jeg tror jeg stopper her.

Er personvern viktig?

Siden i går er personvern nok en gang satt på dagsordenen. I allefall for dem som er opptatt av at personopplysninger ikke uten videre skal kunne sammenstilles og spres for gud og hvermann på nett. Noen har imidlertid fått den glupe ideen at det er nettopp det de skal gjøre: Utvikle en enkel søkemotor som raskt kan fortelle deg *alt* du vil vite om naboene dine – av personopplysninger som ligger på nett (jeg nekter å linke til siden det er snakk om – er overbevist om at dere kjenner den uansett).

Datatilsynet vurderer nå om dette er lovlig eller ikke. Regjering er som kjent opptatt av at alle skal kunne grafse i privatøkonomien til naboen og leke «kemner» – derfor er skattelistene åpne. Regjeringen er generelt sleppehendte med overvåking, og vil ha mest mulig «åpenhet». Jeg frykter derfor at dette fenomenet ikke stopper opp.

Til denne debatten er det naturlig også å skjele til datalagringsdirektivet. Denne bloggen er skeptisk til direktivet og skulle sett at reservasjonsretten blir brukt. (Ja, jeg vet at Høyre så langt ikke har villet gå inn for full reservasjon mot direktivet, men en minimumsløsning). Mange er oppriktig opptatt av personvern og vil derfor si nei til direktivet. Andre er ikke opptatt av personvern, men bruker direktivet som brekkstang for å velte hele EØS-avtalen – og forøvrig si nei til EU.

Debatten om datalagringsdirektivet er krevende fordi det handler om to store ting: Personvern og EU/EØS. For mange av de mest iherdige motstanderne av EU er det ikke personvernet som er viktig.

Uavhengig av det ene direktivet, så mener jeg personverndebatten bør løftes enda høyere i Norge. Kort og godt fordi det er mye myndighetene kan gjøre – uavhengig av EU – for å beskytte eller svekke personvernet. De kan starte med å lukke skattelistene. De kan forsette med å begrense mulighet til å sammenkoble ulike registre. De kan i større grad begrense adgangen til å spre fødselsdatoer på nett mv.

Tar myndighetene personvernet på alvor?

Høstens politiske utfordringer

Det er flere av dem, men én kan knyttes til gårsdagens nyhet fra NAV om at sykefraværet igjen øker. Denne høsten skal det besluttes om avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal videreføres eller ikke. Avtalen er fornyet 1 gang og har 3 hovedmål – det vesentlige er å redusere sykefraværet.

Det har vært mye rabalder rundt IA-avtalen tidligere, noen husker kanskje fortsatt LO-leder Valla som rundhjulte Stoltenberg og Bjarne Håkon Hansse da de forsøkte å justere avtalen underveis i denne perioden. Per-Kristian Foss og Bondevik II fikk også i sin tid passet påskrevet for kritiske utspill om avtalen.

IA-avtalen har ikke vært noen (stor) suksess. Målsettingene er viktig, men er arbeidet feil? Bør avtalen fornyes – endres – eller avvikles helt? Og hvordan får vi bukt med stadig økende sykefravær?

Fra innsiden i Høyres Hus

I går var første møte i Høyres sentralstyre etter valget – hvor også hele den nye stortingsgruppen var samlet. Marsjordren fra partilederen var klar. Høyre har ikke fått mandat av velgerne til å sitte stille i 4 år, Høyre har fått mandat til å jobbe for å få gjennomslag for det programmet vi et er valgt på. I tillegg skal vi bygge partiet enda større og bedre frem mot de neste valgene.

Erna Solberg pekte på noen klare utfordringer som Høyre skal ta mål av seg til å jobbe med fremover:

Internasjonale utfordringer:
Klima og miljø: Har må Høyre ta grep – det må utvikles ny politikk. Vi kan ikke fortsette med store og tomme ord, det trengs målrettet handling og tiltak. Høyre sammen med sentrumspartiene, var pådriver for et mer ambisiøst klimaforlik på Stortinget da det ble vedtatt. Høyre må fortsatt ta lederrollen for enda mer målrettet og ambisiøs politikk.

Utenrikspolitikk: Menneskerettigheter, frihandel, nordområdene og ikke minst EU-saken. Dette er viktige områder som krever økt oppmerksomhet. I tillegg til forsvars- og sikkerhetspolitikken. Som NATO-medlem kan vi ikke så tvil om Norges deltakelse i alliansen.

Fremtidsfokus: Norge møter utfordringer i tiden som kommer, ikke minst når det gjelder utdanning, næringsliv og FoU. Hvordan kan vi sikre bedre oppmerksomhet om dette og ikke minst at det satses? Vi må få slutt på alle hvileskjær. Dette handler om å ruste landet for fremtiden.

Offentlig sektor: Noen forsøker til tider å hevde at Høyre er i mot offentlig sektor. Det er så feil som det kan bli. Derimot ønsker Høyre en bedre og mer effektiv offentlig sektor – som blir en bedre og mer spennende arbeidsplass for alle som jobber der, og ikke minst  – som blir mer effektiv, åpen og vennlig overfor alle landets borgere. Høyre er mangfoldspartiet og vi tenker anderledes – og må kanskje tenke nytt også på dette feltet. Hvordan kan individet få mer gjennomslag i systemet, hvilke reformer trenger vi, hvilke hender kan brukes hvor – hvordan kan vi få bedre resultater med de ressursene vi har? Det er mange engasjerte idealister som jobber i offentlig sektor – og mange av dem har sikkert gode tanker om hvordan ting kan gjøres bedre. La alle gode krefter slippe til.

Det var et bra sentralstyremøte med klare tanker om veien fremover. Velgerne kan glede seg over at Høyre skal fortsette å sette søkelys på politiske saker, vi skal jobbe med løsninger og vi skal utfordre regjeringen. Høyre skal også ta tak i de vanskelige sakene. Kort og godt  – det skal jobbes!

Høyre forbereder de neste 4 årene

I dag samles for første gang etter valget nye og gamle stortingsrepresentanter fra Høyre, sammen med sentralstyret. Det blir nok både en første tilbakemelding på hva som fungerte bra i valgkampen og hva som kunne fungert bedre, men ikke minst blir nok blikke løftet mot den kommende 4-års perioden og påfølgende perioder. Hvordan jobbe for å få gjennomslag for Høyres politik, hvordan bygge Høyre enda sterkere – kort og godt: hva skal til for å løfte Høyrebølgen i årene som kommer.

Møtet finner sted i Høyres Hus kl 1200. Pressen er invitert. Kanskje de(n) kommer 🙂

Oljevernberedskap

Det har i valgkampen vært noe oppmerksomhet om oljevernberedskap. Alle er enig om at den ikke er god nok, og flere har forslag til hvordan den kan bli bedre. Denne posten er utløst av en henvendelse som er kommet etter valget, hvor det spørres om ikke moderne fiskebåter kan brukes som slepebåter ifm vern mot havari og oljeutslipp.

Svaret er ja. Fiskebåter har både utstyr klart om bord, det er dyktige sjøfolk, og ikke minst, de er vant til å ha tunge slep. Bondevik II regjeringen  med Svein Ludvigsen (H) som fiskeri- og kystminister, inngikk i sin periode en avtale med Fiskebåtredernes Forbud om at de skulle stille fiskebåter til rådighet til slepebåtberedskap. Dette er ikke en fullendt løsning, men et viktig bidrag til å bedre beredskapen fra dagens situasjon.

Det hevdes at dagens regjering ikke har videreført denne avtalen. Jeg har ikke klart å bringe helt på det rene om det er tilfelle eller ikke. Jeg håper påstanden er feil, hvis ikke er det grunn til å være både kritisk og bekymret.

Høyrebølgen

I dette stortingsvalget gjorde Erna og Høyre alle dystre spådommer til skamme. Partiet og Erna gjorde en svært god innsats og bidro til å løfte partiet. Valgresultatet viser et knapt borgerlig flertall og det er mye som tyder på at det er borgerlig vind på vei også over Norge. Kan vi tro at en ny høyrebølge er på vei?

Fortsatt vil det være behov for en god, konservativ føre-var politikk – som tar vare på miljøet. Derfor må vi satse mer på miljøpolitikk fremover. Fortsatt trenger vi mer verdiskapning for å sikre arbeidsplasser og velferd, og ikke minst vil vi fortsatt måtte kjempe for respekt for enkeltmennesket og det private initiativ – ikke minst i helse og omsorgssektoren.

Valget er over. Vi skal ta lærdom av det vi gjorde bra, men nå er det bare å rette blikket fremover og brette opp ermene. Hver dag strømmer det nå til nye medlemmer. De skal ønskes velkommen og skoleres. Organisasjonen skal bygges enda sterkere og ikke minst – politikken skal videreutvikles.

Hvilke saker/politikkområder mener du det er viktig å ta fatt på fremover? Hvor trenger vi – Høyre og Norge – ny politikk?

Svinsk influensavaksine

Etter at valgkampen overtok nyhetsbildet har vi hørt mindre om svineinfluensaen – som jo dominerte gjennom store deler av sommeren. Ikke desto mindre går arbeidet sitt gang i ekspressfart, med å produsere vaksiner. Og den kommer «somewhere near you» de nærmeste dagene.

Hvor dramatisk er egentlig denne influensaen? Dersom vi lytter til legene, inkl helsedirektoratet, så virker det som om det er skapt litt unødig mye hysteri rundt dette. Det får så være. Det som uroer meg litt mer er når bedriftslegen forteller at man har presset så raskt på å få ferdig vaksinen, at man har hoppet over endel rutinemessige kontrolltester. Av den grunn har man visstnok også fritatt legemiddelselskaper for endel produktansvar. Ikke kjenner man godt alle bivirkningene heller.

At legemiddelselskap som produserer denne vaksinen er fornøyd, kan jeg godt forstå. Men har hysteriet tatt så overhånd at vi er i ferd med å gamble med sikkerheten og skape unødvendig risiko med en uprøvd vaksine?