Innvandrerregnskap på Stortinget

En litt flåsete overskrift, jeg er enig i det, men den er inspirert av en artikkel i DN i går. Der var det nemlig intervju med Stortingets direktør, og et av spørsmålene lød:

Hva koster egentlig en stortingsrepresentant – altså med kontorutstyr, boliger, Stortingets barnhageplasser mm?

Dette visste direktøren ingen ting om. Kanskje ikke så rart. Jeg tok meg likevel i å tenke over det. Burde vi sette en prislapp på representantene våre – utover selve lønnen de mottar? Dersom vi skulle gjøre det burde vi kanskje se dette i samfunnsøkonomisk perspektiv og beregne inn tilhørende miljøkostnader. F.eks for representanter som flyr t/r Oslo. Det forrurenser som kjent mer enn bil og enda mer enn tog. Skulle vi også beregne aktiviteten til en representant: Hvor mange dok-8 forslag er vedkommende med på? Gir det resultater i form av vedtak, eller fører det bare til papirmølle og tidtrøyte – som burde vært brukt til annet produktivt arbeid? Hvordan kan vi forresten beregne hva en representant genererer av inntekter – ev reduserte kostnader for landet?

Tilbake til utgangspunktet. Jeg synes spørsmålet som ble stilt var morsomt, ikke minst kan man gjøre seg morsomme refleksjoner rundt dette temaet. Samtidig synes jeg det kanskje illustrerer på en god måte hvor dumt vanskelig det er å lage slike kunstige regnskaper.

Den viktigste konklusjonen er imidletid knyttet til refleksjonen rundt det å prissette forurrensning. Kort og godt – ta markedet i bruk til miljøets beste. Det tror jeg vi bør gjøre mer av – og det er mulig.

Erna har gjenreist Høyre

Med en knallinnsats fra Erna Solberg har Høyre gjenreist seg. Årets stortingsvalg ga over 17% oppslutning og mandater i alle fylkene i hele landet. Det har ikke Høyre hatt siden 1985-1989. Det betyr at Høyre også er tilbake i distriktene.

Vi har fått 7 nye representanter som de neste årene skal jobbe målrettet for at Høyre skal få gjennomslag for politikken. Det er selvsagt skuffende at den borgerlige seieren glapp, men med Erna skal vi likevel jobbe hardt.

Det kommenteres nå at siden AP har gjort det godt, så blir det mer AP-politikk fremover. Jeg er jommen ikke sikker på det. SV har helt tydelig tapt på å sitte i regjering, og skal partiet ikke utslette seg selv helt til neste valg må det bli tydeligere og mer gjenkjennelig som radikalt parti. Jeg ser derfor ikke bort fra at SV fremover vil bite mer fra seg både i regjering og i stortinget (og kanskje på plenen utenfor stortinget).

Uansett, det er nok  av folk som kommer til å analysere valget i alle mulige retninger. Denne bloggen har i allefall tenkt å bruke resten av dagen til å være glad over Høyres fremgang. Om kort tid kommer stjErna til Høyres Hus – og da skal vi feire Høyres og Ernas solide comeback!

Din stemme teller

Så er dagen kommet – valgdagen. Det er sagt og skrevet mye. Høyre har hatt søkelys på sine hovedsaker: bedre skole, lavere skatt og flere og bedre veier. Og ikke minst – Høyre har vært krystallklare på at en stemme på Høyre er en stemme på Høyre 🙂 

En stemme på Høyre er den sikreste garantien for å få en ny borgerlig regjering. Jo sterkere Høyre blir, jo mer gjennomslag blir det for god høyrepolitikk i regjeringen. Høyre tar ansvar og lover uten forbehold å bidra til en ny borgerlig regjering – som fører god høyrepolitikk.

Erna Solberg har dessuten gjort en utmerket innsats i valgkampen og fremstår som tydelig, troverdig og handlekraftig statsminister.

Vil du har en ny regjering som fører god høyrepolitikk, med en samarbeidsorientert statsminister som konsentrerer seg om partiene kan enes om, som har visjoner for landet og som vet hva hun vil? Da er løsningen veldig enkel.

Stem Høyre. Godt valg.

Hva lurer velgerne på

Pressen er et «underlig dyr». Den bestemmer seg for hva den skal skrive om, og klager etterpå at det ikke skrives om andre ting. Kan dette ha å gjøre med at vi har et ganske ensporet og homogent norsk pressekorps – hvor et solid flertall påberoper seg politisk ståsted trygt ute på venstre fløy?

I mange måneder har journalistene løpt etter hverandre og stilt nøyaktig de samme spørsmålene. Dvs det samme spørsmålet. Hva vil Høyre velge. Det måtte en valgkamp til for at de skulle forstå at Høyre går til valg på Høyres politikk. Likefullt fortsetter pressen å stille samme spørsmål – som overhode ikke handler om politikk. Og når vi nå nærmer oss innspurten sitter pressen litt forundret tilbake «kjedelig valgkamp – ingen saker som peker seg ut». Neivel, og hvem sin skyld er det? Høyre har hatt klart søkelys på bedre skole, lavere skatt og flere og bedre veier. Vi har hatt søkelys på mer politi, fjerne helsekøene og EU-spørsmålet. Andre partier har hatt tilsvarende. Tydeligvis mener pressen dette er uinteressant. Dem om det.

Hva er så velgerne opptatt av? Mye forskjellig – og også i dag helt frem til de første valglokalene åpner, tikker det inn spørsmål til Høyre om hva som er politikken vår:

F.eks.:

Tannhelse:
Svar: Høyre vil sørge for bedre støtte til tannbehandling for dem som har høye tannhelseutgifter og dårlig økonomi.

Samordning av pensjoner:
Svar: Da Høyre satt i regjering fikk vi opp samordningen for gifte og samboende fra 75 til 85 prosent. I pensjonsreformen har vi valgt å prioritere opptjeningstaket (sånn at pensjoner kan tjenes oppad til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden) sånn at det skal lønne seg å jobbe også når det kommer til utbetalt pensjon, gjeninnføring av individuelle pensjonsspareordninger (som de rødgrønne fjernet) og forbedring av pensjonsopptjeningen for ulønnet omsorgsarbeid. Vi vil også i kommende periode vurdere å gjøre ektefellepensjonen bedre. I første omgang vil Høyre prioritere å forbedre de individuelle pensjonsspareordningene (gjennom å øke det skattefrie sparebeløpet fra 15 000 kroner til 40 000 kroner) og gjeninnføre individuelle og kollektive livrenter med skattefordel.

Hjelp til familier med autisme:
Svar: Fra Høyres mener at tilbudet til autistiske barn er mangelfullt. Vi vet at mange foreldre har positive erfaringer med alternativ behandling, blant annet biomedisinsk behandling.  På bakgrunn av dette fremmet Høyres stortingsgruppe tidligere i år et forslag om å styrke forskningen om slik behandling, og andre tiltak som skal sikre et bedre tilbud til barn med autisme og deres familier. Dessverre ble dette nedstemt av regjeringspartiene. Vi vil imidlertid vurdere om forslagene kan fremmes på nytt for det nye Stortinget etter valget.

Høyre har også gått inn for en storsatsing på habilitering og rehabilitering, som skal sikre et bedre opptrening til barn og andre med nedsatt funksjonsevne. Erna Solberg har dette som en av sine 10 viktigste saker som statsministerkandidat. Videre har Høyre foreslått å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten, herunder avlastningstilbud, slik at flere kan få bedre hjelp der de bor.  

I tillegg spør folk i detalj om skolepolititikk, samferdsel, EU, forsvar, helse, skatter og avgifter osv. Folk er kort og godt opptatt av mange ting. Og de skjønner at informasjon om politikken ikke finnes hos pressen, men hos partiene. Vi regner derfor med økt trygg på henvendelser gjennom hele helgen også valgdagen.

Det handler om å gi landet ny regjering. Da trengs et sterkt Høyre. Godt valg!

Jens nekter å be om unnskyldning til fattige

Denne valgkampen har til de grader avslørt de rødgrønnes sanne sjel. Først ut var SV-leder Halvorsen som ikke ville unnskylde seg for at regjeringen ikke har avskaffet fattigdom. «Dette handler om politisk vilje» sa hun harmdirrende i valgkampen for 4 år siden. I sin partileder utspørring nektet hun å beklaget at regjeringen ikke med en pennestrøk hadde gjort det hun selv mente var enkelt. Først etter at hennes egen partifelle på Stortinget hadde filleristet henne ba hun om unnskyldning.

I går var det AP-leder Jens Stoltenberg sin tur. Man skulle tro han hadde lært av sin kollega, men neida. Regjeringen er jo så feilfri at den overstråler alt og alle. Dersom du ikke så utspørringen på NRK i går, kan du lese i dagens VG:

Stoltenberg: – De som har det vanskeligst trenger ikke en unnskyldning.

Fattigdom er vanskelig. Det er også et område som må ha oppmerksomhet og politisk engasjement. Men da nytter det ikke å refse politiske motstandere, love gull og grønne skoger, deretter gjøre fint lite og til slutt sitte og hovere og nekte å beklage at politikken som er ført har vært fullstendig feilslått. Hva er det AP-folk bruker å si; «skammelig»?

Jeg er enig i at det er vanskelig å avskaffe fattigdom, men ambisjonen må være der – sammen med en porsjon ydmyket. Vi trenger alle gode krefter. Høyre tar også denne problemstillingen på alvor, og i vårt program står følgende:

Høyres mål er at flest mulig skal komme seg ut av fattigdom. Det viktigste er å bekjempe fattigdom som rammer barn og å hjelpe folk tilbake i arbeid.

Fattigdom er mer enn fravær av materiell velstand; det fører også til at den enkelte mister muligheter og innflytelse over sin egen livssituasjon. For Høyre er det avgjørende at samfunnet hjelper den enkelte ut av fattigdommen og til et liv der man blir i stand til å stå på egne ben.

Fordi det er ulike årsaker til fattigdom, kreves det en rekke ulike tiltak. Det må spesielt tas sikte på å hindre at fattigdommen rammer barn ved at foreldrenes problemer videreføres til dem. For å bekjempe fattigdom vil Høyre:

–          øke satsingen på arbeidskvalifisering og aktivisering, samt legge til rette for fleksible tiltaksløsninger og flere alternativer.
–          styrke det forebyggende arbeidet blant barn og unge.
–           styrke langsiktige og varierte tiltak innen rusbehandlingen.
–          bedre rammevilkårene for frivillige organisasjoner som jobber med fattigdomsproblematikk.
–          styrke innsatsen for å sikre at alle har en egnet bolig og ingen er bostedsløse.
–          øke den særskilte støtten til barne- og ungdomstiltak som sikter seg inn mot områder i de største byene hvor mange opplever fattigdom.

Jens, her kan du lære litt om dynamisk skattepolitikk

I gårsdagens debatt mellom Stoltenberg og Solberg, forsøkte Stoltenberg nok en gang og nokså febrilsk å omgå fakta om Høyres skattepolitikk. Det er nemlig dokumentert at Høyres skattepolitikk fungerer: Skattelette bidrar til øke aktivitet, vekst og verdiskaping – og gir dermed penger tilbake i statskassa.

I en rapport (rapporten er basert på større analyse)som Statistisk sentralbyrå presenterte i juni 2008, kom det frem at Høyre har rett og at de rødgrønne partiene tar feil i hvordan den dynamiske skattepolitikken virker. I SSB-rapporten kom det tydelig frem at lavere skatt bidrar til økt arbeidstilbud, vekst og utvikling, som innebærer at staten får skattepenger tilbake. Rapporten viste blant annet at de skattereduksjonene som ble gitt for å tilnærme marginalskatten på arbeid og kapital gjennom skattereformen i 2004-2006 har gitt langt høyere skatteinntekter tilbake enn forventet.

Beregningene fra Statistisk Sentralbyrå viser at den dynamiske skattepolitikken virker. De slår tilbake den retorikken som den rødgrønne regjeringen har brukt, nemlig at skattereduksjoner er en fare for velverden. De viser tvert imot at skattereduksjoner bidrar til å øke veksten i økonomien og grunnlaget for velferden. I tillegg har det bidratt til at langt flere kommer i arbeid. Det står altså ikke mellom velferd og skattelette.

Oppdatert:
Les en grundigere gjennomgang av dette
her.

Hva vil Høyre med offentlige ansatte?

Det kommer mange forskjellige spørsmål i valgkampen. Et av dem er fra en person som lurte på hva Høyre vil med offentlig sektor og ikke minst offentlige ansatte. Utgangspunktet for spørsmålet var blant annet debatt om verdiskapning og det vedkommende ofte oppfattet ble for/imot ansatte i privat/offentlig sektor. Spørsmålet er viktig. Kort og godt fordi vi trenger begge deler. Høyre har da også politikk for offentlige ansatte – ettersom det å sitte i regjering i realiteten er å være arbeidsgiver for offentlige ansatte.

I programmet vårt har vi formulert følgende ambisjoner:

Dyktige og engasjerte medarbeidere er nøkkelen til å sikre gode og trygge velferdstjenester. Det må derfor satses på å gjøre offentlig sektor til en enda bedre arbeidsplass enn i dag. 

Høyre vil gi den enkelte ansatte større innflytelse over egen arbeidssituasjon og flytte beslutningsmakt nedover i systemet. Den enkelte skole, det enkelte sykehus, det enkelte sykehjem og ikke minst den enkelte ansatte må få større frihet til å finne sine løsninger. Høyre vil dessuten styrke etter- og videreutdanningstilbudet for offentlig ansatte, ikke minst for lærere og ansatte i omsorgssektoren.

For å gjøre offentlig sektor til en bedre arbeidsplass vil Høyre:
–          iverksette tiltak for å få flere gode ledere, bl.a. gjennom bedre lederavtaler, mer etter- og videreutdanning og økt desentralisering av myndighet ned i organisasjonen.
–          legge til rette for at en større del av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.
–          gi de ansatte større frihet og anledning til å utføre jobben basert på egne vurderinger.
–          ha en økt satsing på etter- og videreutdanning, og legge spesielt stor vekt på dette hos lærere og ansatte i omsorgssektoren.
–          hindre byråkratisering som stjeler tid fra det arbeidet den ansatte skal gjøre direkte ut mot innbyggerne.
–          sikre bedre ledere i offentlig sektor gjennom forpliktende lederavtaler.

Landets nye statsminister?

Den ferskeste meningsmålingen i TV2 fortsetter å gi fremgang for Høyre, nå opp til 18,5%. Samtidig gjør Erna Solberg en skikkelig innsats i debatt etter debatt, med tydelig oppmerksomhet om Høyres hovedsaker: bedre skole, lavere skatt og flere og bedre veier. I tillegg til reduserte helsekøer og mer politi i gatene.

Det som kanskje er den viktigste egenskapen ved siden av god politikk, er evnen til å være diplomat og å samle alle gode krefter på borgerlig side. Da er det viktig å gjøre det Erna Solberg gjør: Rette søkelyset om alle saker det er bred enighet om på borgerlig side.

Sannsynligheten for at Erna Solberg blir landets neste statsminister er økende. Og stiger med voksende målinger. Svaret får vi 14. september.

Erna Solberg som statsminister

Erna Solberg som statsminister

WOT – Frp utelukker ikke støtte til rødgrønne

Siv Jensen var på Civita-frokost i dag. Der fikk hun spørsmål om hun, som Høyre og Erna Solberg, uten forbehold vil støtte en borgerlig regjering. Det vil hun ikke, som Aftenposten skriver:

Frp-leder Siv Jensen vil ikke skrive under noen garanti mot at hennes parti kan komme til å støtte en rød eller rødgrønn regjering.

En stemme til Siv er en stemme på Jens, og ikke Erna. Er det det hun mener?

Rødgrønn kapitalisme – som de tier om

I VG i dag  har de rødgrønne hele 3,5 helsider med annonse. Betalt reklame.

1 side betalt av AP
1 side betalt av LO
1,5 sider betalt av Fagforbundet.

Frp har 1/2 sides annonse
Krf har en liten spalteannonse

Det er ingen annonser fra Høyre, V eller SP.

Dersom penga avgjør blir det rødgrønn seier. Dersom politikken avgjør blir det borgerlig seier og Høyre i regjering. Det gir: Bedre skole, lavere skatt, flere og bedre veier, reduserte helsekøer og flere politi i gatene.